Nordens servicepartner for ladere og batterilagre.

Beskriver hvor mye energi som er lagret i batteriet akkurat nå, som prosent av tilgjengelig kapasitet. 100 % betyr fullt ladet, 0 % er den nedre grensen systemet tillater. Energistyringen bruker SOC til å bestemme når batteriet skal lades, levere energi eller reservere kapasitet til for eksempel reservekraft. Et BESS bør ikke drives kontinuerlig mellom absolutte 0 og 100 % – produsenten definerer et anbefalt arbeidsområde som balanserer energi, ytelse, sikkerhet og levetid.

Beskriver batteriets tilstand sammenlignet med da det var nytt. SOH påvirkes av kapasitetstap, intern motstand, temperatur, antall sykluser og driftstid. Når SOH synker, reduseres gradvis tilgjengelig energi og i noen tilfeller også effekt. Derfor må et system ikke bare fungere ved levering, men også ha tilstrekkelig kapasitet etter flere års drift – produsentens garanterte kapasitet og end-of-life-kriterium bør alltid vurderes i prosjektplanleggingen.

Angir hvor raskt et batteri lades eller utlades i forhold til nominell kapasitet. 1C betyr teoretisk hele kapasiteten på cirka én time, 0,5C cirka to timer og 2C cirka en halvtime – forutsatt at systemet er spesifisert for det. C-rate påvirker effekt, varmeutvikling, virkningsgrad og aldring, så celler, BMS, PCS og kjøling må dimensjoneres for ønsket hastighet. Husk å skille mellom energikapasitet (kWh/MWh) og effekt (kW/MW): to batterier kan ha samme energi, men svært forskjellig maksimal effekt.

Beskriver hvor mye energi batteriet kan lagre. Et system på 1 MWh har teoretisk 1 000 kWh ved nominelle forhold, men faktisk brukbar energi avhenger av tillatt SOC-område, DoD, temperatur, SOH, PCS-begrensninger og kontrollstrategi. Nominell kapasitet er derfor ikke det samme som netto leverbar energi. Ved dimensjonering bør man se på energibehov, driftstid, effekt, reservekapasitet og forventet degradering gjennom prosjektets levetid.

Beskriver hvor raskt BESS kan ta imot eller levere elektrisk effekt. Et batteri kan for eksempel ha 1 MWh energikapasitet og 500 kW effekt – som forenklet gir rundt to timers drift ved full effekt. Effekten bestemmes ikke bare av batteriet: PCS, kabler, vern, transformator, kjøling og nettforbindelse må også håndtere den. Tommelfingerregel: effekt = hvor raskt energi leveres, energi = hvor mye som er tilgjengelig.

Beskriver hvor mye av energien som kan hentes ut igjen etter lagring. Tilføres 100 kWh og 90 kWh kan leveres tilbake, er virkningsgraden 90 %. Tap oppstår i celler, PCS/inverter, transformatorer, kabler og kjøling, og varierer med belastning, temperatur, SOC og driftsstrategi. RTE er spesielt viktig ved energiarbitrasje og peak shaving – bruk systemets reelle netto virkningsgrad i økonomiske beregninger, ikke bare en enkelt komponentverdi.

Angir hvor stor del av batteriets tilgjengelige kapasitet som er brukt. 80 % DoD betyr at 80 % er benyttet og cirka 20 % er igjen som reserve. DoD henger direkte sammen med levetid: dypere og hyppigere sykluser belaster cellene mer enn grunnere. Batterilevetid oppgis derfor sammen med betingelser for DoD, temperatur, C-rate og SOC-område. Et større batteri kan i noen tilfeller gi samme tilgjengelige energi med lavere DoD – og dermed lengre levetid.

Beskriver hvor mange lade- og utladingssykluser batteriet klarer før det når produsentens end-of-life-kriterium, for eksempel en bestemt gjenværende kapasitet. En «syklus» er ikke nødvendigvis én full lading og utlading – flere delvise sykluser kan samlet utgjøre én full ekvivalent syklus (EFC). Reell levetid påvirkes av temperatur, C-rate, DoD, gjennomsnittlig SOC, kalenderaldring og driftsmønster – vurder derfor forventet bruk gjennom hele prosjektets levetid, ikke bare oppgitt antall sykluser.

Batteriets overvåkings- og beskyttelsessystem. Det måler cellespenning, strøm og temperatur og beregner verdier som SOC og SOH. BMS overvåker cellene, identifiserer avvik, beskytter mot over- og underspenning, kontrollerer temperaturgrenser og bidrar til cellebalansering. I større systemer kommuniserer BMS videre med PCS, EMS og andre kontrollsystemer. BMS er sentral for sikkerheten – godt design handler om hvordan hele batteripakken overvåkes, beskyttes og styres.

Grensesnittet mellom batteriets likestrøm (DC) og nettet eller lasten på vekselstrømsiden (AC). PCS styrer energiflyten begge veier: fra nettet til batteriet ved lading, og fra batteriet til nettet eller lasten ved utlading. PCS bestemmer hvor mye effekt som kan leveres eller tas imot, og kan også ha funksjoner for nettstøtte, effektfaktor og beskyttelse. Samspillet mellom batteri, BMS, PCS og EMS er avgjørende i et komplett BESS.

Et BESS fungerer som et integrert system der flere komponenter arbeider sammen:

Et godt BESS-design starter med bruksområdet. Typiske spørsmål i en dimensjoneringsanalyse:

• Hvor mange kW eller MW må systemet kunne levere?
• Hvor mange kWh eller MWh må være tilgjengelig?
• Hvor lenge skal batteriet kunne levere ønsket effekt?
• Hvor ofte skal batteriet lades og utlades?
• Hvilken DoD og hvilken SOC-reserve er ønskelig?
• Hvordan påvirker temperatur og driftsforhold ytelsen?
• Hvilken kapasitet og effekt skal være tilgjengelig etter flere års drift?
• Hvordan skal BESS integreres mot nett, solceller, ladere eller eksisterende energisystemer?